Selv om det er relativt uvanlig, kan feildiagnoser av medisinske tilstander skje. En feildiagnose av legen din kan føre til lengre ubehag eller enda mer alvorlige komplikasjoner. Du kan føle deg usikker på diagnosen eller spørsmålet hvis legen din virkelig forsto tilstanden din. Du kan redusere risikoen for medisinsk feildiagnose ved å beskrive symptomene dine nøyaktig, være organisert for avtalen din og få en annen mening om nødvendig.
Trinn
Metode 1 av 3: Beskriv symptomene nøyaktig til legen din
Trinn 1. Bruk spesifikt, beskrivende og detaljert ordforråd
Hvert individ forklarer medisinske symptomer annerledes. På grunn av dette er det viktig å beskrive symptomene og annen relatert informasjon så spesifikt, detaljert og beskrivende som mulig. Dette kan ikke bare hjelpe legen din til bedre å diagnostisere og forhindre feildiagnose, men kan også gi deg riktig og rask behandling. [Bilde: Reduser risikoen for feildiagnose som pasient Trinn 1-j.webp
- Beskriv symptomene dine ved å bruke lett forståelige adjektiv. For eksempel, hvis du har det vondt, kan du bruke ord som kjedelig, intens, bankende eller piercing. Si: "Jeg har dunkende smerter i stortåen."
- Hvis det er en språkbarriere mellom deg og legen, kan du prøve å bringe noen du stoler på som kan formidle symptomene dine nøyaktig til legen.
Trinn 2. Vær ærlig om symptomene dine
Legen din er opplært til å håndtere alle slags medisinske problemer. Vær alltid ærlig når du diskuterer symptomene og sykehistorien din uten å føle skam eller forlegenhet. Å ikke være ærlig eller holde tilbake informasjon fra legen din kan øke risikoen for feildiagnostisering.
- For eksempel kan du bli fristet til å lyve for legen din om å ha ubeskyttet sex fordi du er flau eller er redd for at de vil dømme deg, men å holde tilbake denne svært viktige informasjonen betyr at legen din kanskje ikke tester deg for kjønnssykdommer, noe som kan være kilden til ditt problem.
- Husk at alt du sier til legen din er konfidensiell ved lov, og at de ikke skal dømme eller skamme deg. De kan ha noen råd om hvordan du kan være tryggere i fremtiden, men legen din er først og fremst opptatt av helsen din.
Trinn 3. Vis og fortell symptomene dine
La legen din vite de spesifikke symptomene du har fra en utarbeidet liste. Når du beskriver symptomene, må du vise legen det nøyaktige stedet på kroppen din der du opplever dem, hvis du kan. Dette kan hjelpe legen din til bedre å diagnostisere eventuelle forhold. Det kan også bidra til å sikre riktig behandling.
Bruk de mest spesifikke og beskrivende ordene som mulig. For eksempel, hvis du har smerter i håndleddet, må du vise legen din nøyaktig hvor det er mens du sier: "Jeg har kjedelig smerte i venstre håndledd."
Trinn 4. Diskuter forekomsten av symptomene dine
La legen din vite når symptomene dine begynte. Du bør også fortelle legen når og hvor ofte symptomene oppstår. Dette kan minimere risikoen for feildiagnose og hjelpe deg med å få rask og riktig behandling.
- Inkluder når du først la merke til symptomer. La legen vite om de noen gang har skjedd før, om de forsvinner og hvordan de oppstår. For eksempel, “Jeg begynte å legge merke til det uskarpe synet for omtrent en uke siden, men dette skjedde med meg også i fjor vinter. Det er ikke smertefullt og blir verre i løpet av dagen. Jeg synes det er bedre å ta en dusj.”
- La legen få vite om symptomer påvirker din funksjonsevne. Si: "Etter hvert som dagen skrider frem, er synet mitt så uskarpt at jeg ikke ser godt nok til å kjøre bil. Jeg har tatt offentlig transport i stedet."
- Nevn eventuelle parallelle symptomer eller andre tilstander du har.
Trinn 5. Forklar hvilke faktorer som påvirker symptomene dine
Fortell legen din hva som gjør symptomene bedre eller verre. Dette kan også forhindre en potensiell feildiagnose.
- Legg merke til alt som får deg til å føle deg bedre eller verre i bestemte ord. For eksempel, hvis du har tesmerter, må du la legen få vite enhver bevegelse som gjør den skarpere. Du kan beskrive dette ved å si "Tåen min føles fin når jeg står, men så snart jeg går eller løper, føler jeg en skarp smerte."
- Beskriv utløsere for symptomene dine som du har lagt merke til. Dette kan inkludere mat, drikke, aktiviteter eller medisiner.
Trinn 6. Vurder hvor dårlige symptomene dine er
Beskriv alvorlighetsgraden av symptomene dine ved å sette dem på en skala fra en til ti. Dette kan hjelpe legen din til å diagnostisere deg mer nøyaktig og gi deg rask og passende behandling.
Unngå å minimere eller overdrive symptomene dine. Plasser deretter på skala fra en til ti. Det ene betyr at symptomene dine har liten effekt på deg og ti korrelerer med den verste mulige innvirkningen på deg
Trinn 7. Informer legen din dersom andre har lignende symptomer
Du er kanskje ikke den eneste personen som opplever symptomene dine. Hvis noen andre du kjenner har dem, må du gi beskjed til legen din. Dette kan ikke bare minimere risikoen for feildiagnose, men også varsle legen din om et potensielt folkehelseproblem. Dette er spesielt viktig for respiratoriske eller gastrointestinale symptomer.
Trinn 8. Gjenta symptomene
Det kan hende du finner ut at en lege ikke forstår hva du prøver å si. Hvis dette skjer, gjenta symptomene dine til dere begge er på samme side. Dette kan sikre at legen din stiller riktig diagnose og utvikler riktig behandlingsplan.
Metode 2 av 3: Å være organisert for din avtale
Trinn 1. Ta en omfattende pasientprofil til timen din
En omfattende pasientprofil inneholder informasjon om medisinske tilstander, sykehusinnleggelser eller operasjoner du har hatt. Den inneholder også medisiner du har tatt eller for øyeblikket tar. Dette sikrer at legen din har et fullstendig bilde av helsen din og minimerer risikoen for at du glemmer å fortelle dem noe viktig. Profilen kan også bidra til å forhindre en feildiagnose.
- Lag kopier av journal eller skriv din egen pasientprofil ved å oppsummere din medisinske historie på et stykke papir.
- Vis legen eventuelle gjeldende medisinflasker. Disse bør oppgi navnet på medisinen og doseringsinformasjonen. Sørg for å inkludere eventuelle urtetilskudd du også tar.
Trinn 2. Skriv en liste med spørsmål til legen din
De fleste har spørsmål om symptomer eller tilstander når de oppsøker lege. Hvis du skriver ned en liste med spørsmål før du går til legen din, kan du forhindre at du glemmer dem. Det kan også maksimere besøket og hjelpe legen din til å diagnostisere deg riktig.
Nevn eventuelle bekymringer eller bekymringer du har som en del av spørsmålene dine. For eksempel, "Jeg har hatt cyster på eggstokkene tidligere. Tror du dette kan være en?"
Trinn 3. Oppsummer årsaken til besøket
Mange leger starter en avtale med spørsmål som "Hva bringer deg hit i dag?" Hvis du skriver en oppsummering på en eller to setninger av symptomene dine, kan legen din få en første ide om bekymringene dine, bidra til å maksimere besøket og forhindre mulig feildiagnose.
Bruk vanlige symptomer i sammendraget. Dette kan omfatte behandling av smerter, svakhet, oppkast, tarmproblemer, feber, pusteproblemer eller hodepine. Si for eksempel: "Jeg har hatt magesmerter og forstoppelse i en uke."
Trinn 4. Unngå å fortelle legen din om din selvdiagnose
Folk liker ofte å undersøke symptomene sine før de oppsøker lege. Dette kan lett føre til en feildiagnose av deg selv, men også av legen din fordi du kan "oppleve" symptomer du fant i forskningen din. Sørg for å bare beskrive symptomene du har for legen din. Unngå å si hvilken tilstand du tror du har.
Å beskrive potensielle diagnoser du har stilt tar viktig tid fra legens evne til å diagnostisere deg riktig
Metode 3 av 3: Få en annen mening
Trinn 1. Kontakt forsikringsselskapet
Hvis du har grunn til å tvile eller stille spørsmål ved legens diagnose, kan det være lurt å få en annen mening. Dette kan sikre at du får rask og riktig behandling. Forsikringsselskapet ditt kan imidlertid ha begrensninger for å få en annen mening. La forsikringsselskapet vite at du vil få en annen mening. Dette kan sikre at du vet hva som dekkes, samt forhindre forvirring eller benektelse av regningen.
- Fortell din forsikringsrepresentant hvorfor du vil ha en annen mening. Dette kan være fordi du ikke er sikker på at legen din forsto deg eller legen din foreslo en annen mening fra en spesialist.
- Se hva forsikringen din dekker, og hvis du trenger å se visse spesialister i planen din. Dette besøket må kanskje godkjennes først.
Trinn 2. Samle relevant informasjon
Før du går for en second opinion, må du sørge for å ha all informasjon som er relevant for saken din klar for avtalen. Dette kan hjelpe legen til å bedre vurdere saken din. Det kan også sikre en rask og riktig diagnose og behandling. Ta følgende til avtalen:
- Tidligere medisinske journaler
- Kontaktinformasjon til den første legen
- Forsikringskort
- Liste over reseptbelagte medisiner og allergier
- Diagnostiske testresultater
Trinn 3. Se en annen lege
Det er ikke noe galt i å få en annen mening. Faktisk kan det hjelpe deg med å lette sinnet og/eller gi deg den mest optimale behandlingen. Mange leger vil ønske velkommen og til og med foreslå å få en annen mening. Velg å se en annen allmennlege eller spesialist, avhengig av tilstanden din.
- La din første lege vite at du søker en annen mening. Det er innenfor dine rettigheter som pasient å be en annen lege om deres vurdering av tilstanden din. Innse at legene kan fungere godt sammen for å sikre at du får best mulig behandling.
- Fortell den andre legen din at du har søkt en første mening og hva disse resultatene er. Du kan si, "Jeg så en annen lege om dette, og jeg er veldig motvillig til å gjennomgå en så radikal prosedyre før jeg undersøker alle alternativene mine."
Trinn 4. Diskuter alternativene
Den nye legen bør tilby en diagnose og behandlingsplan. Dette kan være det samme eller avvike fra den første oppfatningen. Be legen forklare fordeler og ulemper med hvert alternativ for å hjelpe deg med å gjøre det riktige valget for dine behov.
