Den vanligste bivirkningen av et slag er muskelsvakhet og redusert kontroll over en berørt kroppsdel. Som et resultat samarbeider slagoverlevende ofte med fysioterapeuter for å gjenopprette kontroll og styrke ved å gjennomgå treningsprogrammer. På denne måten kan pasienten lære de nødvendige ferdighetene for å håndtere tap av spesifikke bevegelser i kroppen, og forhåpentligvis gjenvinne en viss styrke og bevegelse.
Trinn
Del 1 av 6: Slaggjenopprettingsøvelser for skuldre
Trinn 1. Gjør øvelser som vil bidra til å stabilisere skulderen
Denne øvelsen styrker musklene som er ansvarlige for å stabilisere skulderen. Du kan utføre denne øvelsen 2 til 3 ganger om dagen (en gang om morgenen, om ettermiddagen og ved sengetid).
- Ligg på ryggen med armene i sidene.
- Hold albuen rett. Løft den berørte armen til skuldernivå med hånden som peker mot taket.
- Løft hånden mot taket mens du løfter skulderbladet fra gulvet.
- Hold i 3 til 5 sekunder, og slapp av, og la skulderbladet komme tilbake til gulvet.
- Gjenta bevegelsen langsomt 10 ganger. (Du kan øke den til så mange repetisjoner du klarer)
- Nedre arm for å hvile ved din side.
Trinn 2. Prøv en øvelse som styrker skuldrene
Denne øvelsen styrker skuldermusklene, inkludert de som retter albuen. Du kan utføre denne øvelsen 2 til 3 ganger om dagen (en gang om morgenen, om ettermiddagen og ved sengetid).
- Ta tak i den ene enden av et elastisk bånd i hver av hendene mens du ligger på ryggen. Sørg for å skape nok spenning til å gi motstand.
- Til å begynne med, legg begge hendene dine ved siden av den upåvirkede hoften mens du holder albuene rette.
- Beveg den berørte armen oppover i en diagonal retning mens du strekker deg ut til siden og holder albuen rett. Den upåvirkede armen skal forbli ved siden av deg gjennom hele øvelsen.
- Under øvelsen må du strekke båndet slik at det gir motstand.
Trinn 3. Forbedre skulderbevegelsen
Denne øvelsen forsterker bevegelsen i skulderen. Du kan utføre denne øvelsen 2 til 3 ganger om dagen (en gang om morgenen, om ettermiddagen og ved sengetid).
- Ligg på ryggen på et fast underlag. Flett fingrene med hendene som hviler på magen.
- Løft armene sakte til skuldernivå mens du holder albuene rette.
- Sett hendene tilbake til hvileposisjon på magen.
Trinn 4. Oppretthold bevegelsen på skulderen
Denne øvelsen bidrar til å opprettholde bevegelse av skulderen (kan være nyttig for de som har problemer med å rulle seg over sengen). Du kan utføre denne øvelsen 2 til 3 ganger om dagen (en om morgenen, om ettermiddagen og sengetid).
- Ligg på ryggen på et fast underlag. Flett sammen fingrene, med hendene hvilende på magen.
- Løft hendene sakte rett over brystet mens du retter albuene.
- Beveg sakte hendene til den ene siden og deretter den andre.
- Bøy albuene og før hendene tilbake til hvilestilling på magen.
Del 2 av 6: Slaggjenopprettingsøvelser for albuer, hender og håndledd
Trinn 1. Gjør en øvelse for å rette albuen
Denne øvelsen styrker musklene som retter albuen. Du kan utføre denne øvelsen 2 til 3 ganger om dagen (en gang om morgenen, om ettermiddagen og ved sengetid).
- Ligg på ryggen med armene i sidene og legg et rullet håndkle under den berørte albuen.
- Bøy den berørte albuen og beveg hånden opp mot skulderen. La albuen hvile på håndkleet.
- Hold i 10 sekunder.
- Rett ut albuen og hold i 10 sekunder.
- Gjenta sakte 10 til 15 ganger.
Trinn 2. Få albuen til å rette seg ut
Denne øvelsen styrker musklene som retter albuen (hjelper deg med å stå opp fra liggende stilling). Du kan utføre denne øvelsen 2 til 3 ganger om dagen (en gang om morgenen, om ettermiddagen og ved sengetid).
- Sitt på et fast underlag. Legg den berørte underarmen flatt på en overflate med håndflaten ned. Legg en fast pute under albuen.
- Len vekten din sakte på den bøyde albuen. Du kan trenge noen til å hjelpe deg for å opprettholde balansen.
- Skyv hånden ned mot støtteflaten mens du retter albuen og sitter oppreist.
- La albuen sakte bøyes mens underarmen føres tilbake til støtteoverflaten.
Trinn 3. Gjør øvelser som er fokusert på hendene og håndleddene
Disse øvelsene forbedrer styrken og bevegelsesområdet i håndleddet. Du kan utføre disse øvelsene 2 til 3 ganger om dagen (en gang om morgenen, om ettermiddagen og ved sengetid). Disse er:
- Øvelse 1: Hold vekter i begge hender. Bøy albuene i en 90 graders vinkel. Vri håndflatene opp og ned 10 ganger.
- Øvelse 2: Hold vekter i begge hender. Bøy albuene i en 90 graders vinkel. Løft håndleddene opp og ned mens du holder albuene i ro. Gjenta 10 ganger.
Del 3 av 6: Slaggjenopprettingsøvelser for hofter
Trinn 1. Forbedre hoftekontrollen
Denne øvelsen forbedrer hoftekontrollen. Du kan utføre denne øvelsen 2 til 3 ganger om dagen (en gang om morgenen, om ettermiddagen og ved sengetid).
- Begynn med det upåvirkede benet flatt på gulvet og det berørte benet bøyd.
- Løft den berørte foten og kryss det berørte benet over det andre benet.
- Løft den berørte foten og kryss av mens du fortsetter posisjonen til trinn 2.
- Gjenta trinnene for kryssing og kryssing 10 ganger.
Trinn 2. Arbeid med hofte- og knekontroll samtidig
Denne øvelsen forbedrer hofte- og knekontrollen. Du kan utføre denne øvelsen 2 til 3 ganger om dagen (en gang om morgenen, om ettermiddagen og ved sengetid).
- Start med knærne bøyd og føttene hviler på gulvet.
- Skyv hælen på det berørte benet sakte nedover slik at beinet retter seg.
- Ta sakte hælen til det berørte benet ned på gulvet mens du går tilbake til startposisjonen. Hold hælen i kontakt med gulvet under hele øvelsen.
Del 4 av 6: Slaggjenopprettingsøvelser for knær og bein
Trinn 1. Prøv en øvelse som hjelper deg å kontrollere knærne
Denne øvelsen forbedrer kontrollen over bevegelsene i kneet for å gå. Du kan utføre denne øvelsen 2 til 3 ganger om dagen (en gang om morgenen, om ettermiddagen og ved sengetid).
- Ligg på den upåvirkede siden med kneet i bunnen bøyd for stabilitet og den berørte armen plassert foran for støtte.
- Begynn med det berørte beinet rett, bøy det berørte kneet og før hælen mot baken. Gå tilbake til rett posisjon.
- Bøy og rett kneet mens hoften holdes rett.
Trinn 2. Gjør en øvelse for å utvikle en god gangteknikk
Dette forbedrer vektskift og kontroll for riktig gangteknikk. Du kan utføre denne øvelsen 2 til 3 ganger om dagen (en gang om morgenen, om ettermiddagen og ved sengetid).
- Begynn med knærne bøyd, føttene flate på gulvet og knærne tett sammen.
- Løft hoftene fra gulvet.
- Vri hoftene sakte side til side. Gå tilbake til midten og senk hoftene til gulvet.
- Hvil i minst 30 sekunder og gjenta bevegelsen.
Trinn 3. Forbedre balansen med denne øvelsen
Dette forbedrer balanse, kontroll og vektskifte for å forberede seg på gående aktiviteter. Du kan utføre denne øvelsen 2 til 3 ganger om dagen (en gang om morgenen, om ettermiddagen og ved sengetid).
- Start med å plassere deg selv på hender og knær. Fordel vekten jevnt i både armer og ben.
- Vipp deg selv diagonalt, tilbake mot høyre hæl. Så, så langt frem mot venstre hånd.
- Gjenta bevegelsen 10 ganger. Vipp sakte så langt som mulig i hver retning.
- Gå tilbake til sentrum.
- Vipp deg selv i en diagonal retning mot høyre hånd. Beveg deg sakte så langt som mulig i hver retning.
Del 5 av 6: Behandling av spastisitet
Trinn 1. Forstå at det er viktig å behandle spasticitet før du gjør restitusjonsøvelser
Før du utfører øvelser for slaggjenoppretting, anbefales det av leger å behandle symptomene på spastisitet først.
- Spastisitet forårsaker stramming av musklene, manglende evne til å strekke, vondt eller skarp smerte, unormal holdning og ukontrollerbar bevegelse. Spastisitet er vanligvis forårsaket av skade på hjernedelen (som følge av utilstrekkelig blodtilførsel) eller ryggmargen som styrer frivillig bevegelse.
- Den berørte kroppsdelen kan begynne å gjenvinne sin normale styrke og bevegelsesområde hvis medisinene gitt til pasienten lindrer spasticitet.
Trinn 2. Ta Baclofen (Lioresal)
Denne medisinen virker på sentralnervesystemet. Det slapper av muskler ved å redusere muskelspasmer, tetthet og smerte og forbedrer bevegelsesområdet.
For voksne er vedlikeholdsdosen av Baclofen 40-80 mg/dag i 4 doser
Trinn 3. Snakk med legen din om Tizanidinhydroklorid (Zanaflex)
Denne medisinen blokkerer nerveimpulsene i hjernen som forårsaker spasticitet.
- Effekten av medisinen varer bare i en kort periode, så det er tilrådelig å bruke den bare når det er nødvendig for å lindre ekstremt ubehag eller når det er nødvendig for å fullføre visse aktiviteter.
- Den ideelle startdosen er 4 mg hver 6. til 8. time. Vedlikeholdsdosen er 8 mg hver 6. til 8. time (drugs.com).
Trinn 4. Vurder å ta benzodiazepiner (Valium og Klonopin)
Denne medisinen virker på sentralnervesystemet, slapper av musklene og reduserer spasticitet i en kort periode.
Den orale dosen varierer ettersom benzodiazepiner kommer i mange generiske navn. Rådfør deg med legen din for riktig resept
Trinn 5. Prøv å ta Dantrolennatrium (Dantrium)
Denne medisinen blokkerer signaler som får muskler til å trekke seg sammen og redusere muskeltonen.
Den anbefalte dosen varierer fra 25 mg til en maksimal dose på 100 mg tre ganger daglig
Trinn 6. Få en Botulinum toxin (Botox) injeksjon
En botox -injeksjon festes til nerveendene og blokkerer frigjøring av kjemiske sendere som signaliserer hjernen om å aktivere muskelsammentrekning. Dette forhindrer muskelspasmer.
Maksimal dosering av botox er mindre enn 500 enheter per besøk. Botox gis ved injeksjon direkte i de berørte musklene
Trinn 7. Snakk med legen din om å få en fenolinjeksjon
Fenol ødelegger nerveledningen som forårsaker spastisitet. Det gis ved injeksjon direkte i de berørte musklene eller i ryggraden.
Doseringen kan variere avhengig av produsenten. Rådfør deg med legen din for riktig resept
Del 6 av 6: Forstå fordelene med å trene
Trinn 1. Forstå at trening kan forbedre blodstrømmen
Slaggjenopprettingsøvelser minimerer dannelsen av blodpropper ved å forbedre blodstrømmen til de forskjellige delene av kroppen. Det forhindrer også forekomst av muskelatrofi (en tilstand der musklene brytes ned, blir svake og reduseres i størrelse).
- For slagpasienter er muskelatrofi vanlig fordi det berørte området ikke brukes veldig ofte og forblir urørlig i lang tid. Fysisk inaktivitet er hovedårsaken til muskelatrofi.
- Øvelser og muskelbevegelser fremmer god blodsirkulasjon og oksygenfordeling til det berørte området, og fremskynder dermed reparasjonen av det skadede vevet.
Trinn 2. Vet at øvelser kan forbedre muskelmassen din etter at du har fått et slag
Trening av den berørte kroppsdelen gjennom å trekke, skyve eller løfte stimulerer muskelvekst og øker effektiviteten.
- Regelmessig ankeløvelse øker antall myofibriller (muskelfibre) i hver celle. Disse fibrene står for 20 til 30 prosent av muskelveksten.
- På grunn av den økte blodstrømmen får muskelfibrene mer oksygen og næringsstoffer som fører til en økning i muskelmasse.
Trinn 3. Vær oppmerksom på at trening kan hjelpe deg med å utvikle muskelstyrke
På grunn av den økte blodstrømmen øker musklene massen som følge av ekstra oksygen og næringsstoffer de mottar. En økning i muskelmasse øker også muskelstyrken.
Trinn 4. Vet at disse øvelsene kan utvikle beinstyrken din
Vektbærende fysisk aktivitet får nytt beinvev til å dannes, og dette gjør bein sterkere.
Trinn 5. Forstå at trening også kan øke fleksibiliteten og bevegelsesområdet
Når du trener, blir leddbåndene og senene (som består av kollagenfibre eller halvelastisk protein) strukket.
- Regelmessig strekking av leddbånd og sener bidrar til å opprettholde fleksibiliteten i leddene. Tap av fleksibilitet reduserer bevegelsesområdet til leddene.
- Dette betyr at omfanget og typen bevegelse reduseres. Manglende evne til å bevege leddene fullt ut begrenser dagliglivets aktiviteter og får muskler og bein til å miste masse og styrke.
Tips
- Hvis du trenger å forbedre din evne til å gå etter et slag, kan du få ytterligere råd om å gå etter et slag.
- Et hjerneslag kan føre til hjerneskade. Hjerneslag oppstår når det dannes en blodpropp i hjernens arterie. Blodproppen kan hindre eller kutte blodsirkulasjonen i hjernen og påvirke dens funksjon. Å bevege seg trygt og enkelt kan være vanskelig hvis du har et slag. Flere slagoverlevende opplever problemer med å bevege seg rundt. De opplever problemer som spenner fra lammelse av armer eller ben til balanseproblemer. Som et resultat faller et estimat på 40 prosent av opplevelsen av slagoverlevende innen et år, ifølge National Stroke Association. Riktig rehabilitering og terapi kan forbedre balansen og bevegelsesevnen.
