EKG står for et "elektrokardiogram", som er en test som måler og registrerer hjertets elektriske aktivitet. Det brukes av leger for å skaffe viktig diagnostisk informasjon rundt kardiovaskulære og/eller respiratoriske tilstander. Heldigvis er det en enkel og ikke-invasiv prosedyre som krever svært lite forberedelse.
Trinn
Del 1 av 2: Å vite hva prosedyren innebærer
Trinn 1. Forbered deg på utstyret som skal festes til deg
For å få et EKG, vil teknikeren plassere en rekke små flekker kalt "elektroder" over områder av brystet, armene og bena. Det vil være omtrent 10–15 elektroder totalt, avhengig av kompleksiteten til informasjonen legen ønsker. Plasseringen av disse lappene (elektrodene) kan virke tilfeldig, men de er faktisk nøye beregnet som de best mulige posisjonene, eller "utsiktspunktene", for å registrere hjertets elektriske aktivitet.
- Elektrodene i seg selv er ufarlige. De avgir ikke elektrisitet; de registrerer og måler bare den elektriske aktiviteten i hjertet ditt. Dette kan gi mye nyttig informasjon til legen din.
- De eneste problemene man kan ha med elektrodene er enten kløe eller, for menn med hårete kister, kan teknikeren kreve at brysthårene i disse områdene barberes for å optimalisere vedheftet av elektrodene til huden (de fester seg ikke riktig når det er for mye hår).
- Elektrodene blir deretter festet via blyledninger til EKG -maskinen, som registrerer informasjonen for legen etter hvert som prosedyren finner sted.
Trinn 2. Vær oppmerksom på hvordan det vil føles
Det flotte med et EKG er at du ikke føler noe mens prosedyren er i gang. Annet enn mulig mild irritasjon fra elektrodene plassert på huden din, er det ellers ingen følelse forbundet med selve testen.
Trinn 3. Fjern smykkene og annet tilbehør
Før du gjennomgår EKG, vil teknikeren som utfører testen be deg om å fjerne smykker eller annet tilbehør som muligens kan forstyrre de elektriske avlesningene. Du vil også bli bedt om å fjerne klær på den øvre halvdelen av kroppen din, slik at brystet og armene blir eksponert, og du kan bli bedt om å bruke shorts for bedre å avsløre bena. For din beskjedenhet vil teknikeren gi deg en kjole som dekker deg selv.
Trinn 4. Ligg stille mens testen varer
EKG vil bare ta noen få minutter når prosedyren er i gang (ikke telle oppsettstid for utstyr). I løpet av testen er det viktig at du ikke snakker, beveger deg eller engasjerer deg i noen aktivitet som kan forstyrre testavlesningene. Ligg så stille som mulig for å sikre størst nøyaktighet av resultatene. Pust normalt (som du ville hvile), da unormal åndedrett også kan forstyrre testresultatene.
Trinn 5. Oppfølging med legen din
Det er ingen spesifikke ettertestinstruksjoner etter et EKG; du burde bare kunne stå opp og gå etter at testen er over. Imidlertid vil du i løpet av de neste dagene sjekke inn med legen din om testresultatene og motta ytterligere diagnostiske tester eller medisiner etter behov. Sørg for at du vet når og hvordan du skal følge opp med legen din før du forlater testen.
Del 2 av 2: Forstå EKG
Trinn 1. Forstå hva et EKG måler
Et EKG måler hjertets elektriske aktivitet. Som tidligere nevnt, sender selve testen ikke ut strøm; den registrerer bare de naturlige elektriske impulsene til hjertecellene. Dette gir igjen verdifull informasjon til legen din om pulsen din, hjerterytmen din (og om den er vanlig eller uregelmessig), og styrken og koordineringen av hvert hjerteslag når impulsene beveger seg gjennom de forskjellige aspektene av hjertemuskelen.
Trinn 2. Vær oppmerksom på mulige årsaker til at legen din kan ha bestilt EKG
EKG er et uvurderlig diagnostisk verktøy for å skille mellom årsaker til brystsmerter, luftveisproblemer eller andre mistenkelige symptomer som kan være relatert til hjerte og/eller lunger. EKG kan også brukes til andre helserelaterte formål, for eksempel å rydde en pasient før operasjonen, kontrollere statusen til en pacemaker eller annen implantert hjerteanordning, eller for å evaluere effekten av visse hjertelaterte medisiner på ens generelle hjertefunksjon..
- De diagnostiske fordelene med prosedyren har en tendens til å oppveie ulempene, da det ikke er noen bivirkninger eller negative konsekvenser av å gjennomgå selve prosedyren. Den eneste mulige "ulempen" er kostnaden for prosedyren, som avhenger av om den dekkes av helseplanen din eller ikke.
- Det er praktisk talt ingen risiko forbundet med et EKG. Men hvis du har noen form for bekymring, kan du diskutere disse med legen din før du gjennomgår prosedyren.
Trinn 3. Få oppfølgingstester etter behov
Et EKG alene er kanskje ikke tilstrekkelig til å samle all informasjon legen din ønsker. Ytterligere diagnostiske tester som ofte utføres for tilleggsinformasjon etter et EKG inkluderer:
- En "Holter monitor" test. Denne testen er i utgangspunktet et 24-timers EKG. Den får den samme informasjonen om hjertets elektriske aktivitet som et standard EKG gjør, men det gjør det over mye lengre tid, og fanger derfor uvanlige slag eller episoder som kanskje ikke har vist seg under en kort EKG -test.
- En "hendelsesopptaker". Dette ligner på en Holter -skjerm og på et EKG. Imidlertid er det noe du bare bruker når du opplever kardiovaskulære eller respiratoriske symptomer, for eksempel kortpustethet, uvanlige hjerteslag (kalt hjertebank), eller svimmelhet eller svimmelhet, blant annet.
- En "stresstest". Hvis symptomene dine først og fremst oppstår under anstrengelse, kan legen din anbefale en stresstest for å provosere symptomene dine. Denne testen registrerer også hjertets elektriske aktivitet, og den håper å fange opp abnormiteter provosert av anstrengelse.
