Et spenningsbrudd er en liten sprekk i et bein forårsaket av gjentatt kraft eller stress. De skyldes ofte overforbruk av beinet. Stressbrudd kan forårsake betydelig ubehag, spesielt i områder med vektbærende bruk, for eksempel foten. De er mest vanlige i føtter og underben. Symptomer inkluderer hevelse og smerter som blir verre over tid. Stressbrudd kan bli svært alvorlige hvis de ikke behandles, så det er viktig å søke passende medisinsk hjelp. Hvis du har risiko for å utvikle stressbrudd, kan du iverksette tiltak for å forhindre dem.
Trinn
Del 1 av 2: Behandling av en stressbrudd
Trinn 1. Gjenkjenne symptomene på et stressbrudd i foten
Det første tegnet på et stressbrudd kan være et lite ubehag mot fotens forside. Dette er den delen av foten som ofte tar mest stress under repetitive aktiviteter. Over tid kan du legge merke til andre symptomer, som hevelse i foten eller ankelen, ømhet ved berøring på skadestedet og noen ganger blåmerker.
Mange ganger er smerter fra stressbrudd svært svake, og du kan bare føle det under lange perioder med trening, løping eller trening. Så snart du stopper aktiviteten din, kan smerten forsvinne. Av denne grunn kan du ikke umiddelbart mistenke et brudd
Trinn 2. Slutt å trene hvis du merker symptomer på stressbrudd
Så snart du merker smerter i foten, må du stoppe det du gjorde da symptomene begynte. Hvis smerten forsvinner så snart du slutter å bruke foten og kommer tilbake når du gjenopptar aktivitetene, kan du ha et stressbrudd.
Trinn 3. Unngå å ta smertestillende midler, hvis du kan
Vanlige smertestillende reseptfrie, spesielt NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler) som ibuprofen (Motrin) og naproxen (Aleve), kan forsinke beinheling. Acetaminophen (Tylenol) kan også forstyrre helbredelsen. Hvis du kan, kan du håndtere smerten din med andre metoder (for eksempel ispakninger eller lett kompresjon), med mindre legen din anbefaler noe annet.
Trinn 4. Behandle området med RICE -metoden
Når du har et stressbrudd, kan passende førstehjelp hjelpe til med å minimere betennelse og forhindre ytterligere skade. Den mest effektive formen for førstehjelp ved stressbrudd er RICE -protokollen, som står for hvile, is, kompresjon og høyde. Umiddelbart etter at du er skadet og mens du venter på å få medisinsk hjelp, gjør du følgende:
- Hvil den skadede foten så mye som mulig. Hvis du må gå rundt eller legge vekt på foten, bruk en støttende sko med en tykk såle.
- Ice din fot. Påfør en ispose på det skadde området i 20 minutter om gangen, med 20 minutters pauser i mellom. Pakk isen i klut for å beskytte huden din.
- Komprimer området forsiktig med et mykt, løst pakket bandasje.
- Løft foten og hold den over ditt hjertes nivå. Prøv å ligge på sofaen med foten oppå armlenet, eller ligge i sengen med foten liggende på et par puter.
Trinn 5. Se legen din med en gang
Hvis du har symptomer på en stressbrudd, bør du avtale en avtale med legen din så snart som mulig. Siden stressbrudd ofte ikke dukker opp på røntgenstråler, kan legen din bestille andre typer avbildningstester, for eksempel MR eller kjernebensskanning.
Du vil sannsynligvis bli foreskrevet en gåsko eller krykker for å minimere belastningen på beinbruddet mens det helbreder
Trinn 6. Få litt hvile
Fortsett å følge legens råd om bruk av støvelen eller bruk av krykkene. Det er viktig for riktig helbredelse å holde vekten og tvinge av den skadede foten. Hold føttene oppe så mye som mulig og sørg for å få tilstrekkelig søvn. Mest helbredelse skjer når du sover, og det er ekstra energi fra mangel på bruk av andre kroppsfunksjoner.
Trinn 7. Avstå fra trening som påvirker føttene dine i 6-8 uker
Å helbrede et fotspenningsbrudd er på ingen måte en rask prosess. Jo lenger du kan holde deg unna føttene, jo raskere vil bruddet gro. Ikke engang tenke på å løpe eller spille ball eller trene før det er helt helbredet.
Avhengig av alvorlighetsgraden, tar noen stressbrudd lengre tid å helbrede enn andre. Følg legens råd om når du trygt kan begynne å trene igjen uten å skade skadene og forsinke helingsprosessen
Trinn 8. Fokuser på å trene andre deler av kroppen din mens foten leges
Du trenger kanskje ikke å gi opp treningen helt mens bruddet er helbredende. Snakk med legen din eller en fysioterapeut om trening med lav effekt (f.eks. Svømming) eller styrketrening som fokuserer på overkroppen.
Trinn 9. Følg opp med legen din for å sikre at bruddet har grodd
Du må planlegge minst 1 oppfølgingsbesøk hos legen din. De vil kanskje røntgen foten din en gang til for å bekrefte at den er helt grodd før du går tilbake til din normale treningsrutine.
Røntgenbilder tatt senere i helbredelsesprosessen kan noen ganger avsløre brudd som ikke var synlige umiddelbart etter skaden. Dette er fordi en callus dannes på beinet under helingsprosessen, og skaper et fortykket område på stedet for bruddet
Del 2 av 2: Forebygge stressbrudd
Trinn 1. Vurder risikoen for å utvikle stressbrudd
Noen mennesker er mer sannsynlig enn andre å få stressbrudd på grunn av yrke, livsstil eller helsefaktorer. Personer som opplever gjentatt stress på føttene, som løpere, dansere eller idrettsutøvere, har særlig høy risiko. Personer med helsemessige forhold som reduserer bentetthet, for eksempel osteoporose eller vitamin D -mangel, er også utsatt.
- Hvis du har hatt en stressbrudd før, har du større risiko for å utvikle en annen.
- Kvinner er mer sannsynlig å utvikle stressbrudd enn menn, spesielt hvis de opplever unormale eller uregelmessige menstruasjoner.
- Langsiktig bruk av visse medisiner, inkludert glukokortikoider (en type steroid), mange hormonelle medisiner og noen kreftmedisiner, kan påvirke bentettheten. Spør legen din om noen av dine nåværende medisiner setter deg i fare.
Trinn 2. Vær forsiktig når du trener
Stressbrudd er en vanlig forekomst for mennesker med intense treningsrutiner. Leger anbefaler derfor aldri å øke treningsintensiteten med mer enn 10% per uke. Ta disse forholdsreglene for å minimere risikoen for stressbrudd:
- Varm opp og strekk grundig før du trener.
- Ta hyppige pauser for å gi kroppen og beinene en pause. Hvis du føler deg ukomfortabel eller opplever smerter under trening, må du stoppe umiddelbart.
- Bruk godt, godt vedlikeholdt treningsutstyr for å forhindre stressbrudd. Stressbrudd kan oppstå når utstyret ditt tvinger deg til å bruke feil teknikk.
- Innlem styrketrening i treningsrutinen for å bygge beinmasse og styrke musklene i føttene og anklene.
Trinn 3. Snakk med legen din om hvordan du justerer kostholdet ditt
Kostholdsmangel kan gjøre beinene dine svakere og mer utsatt for stressbrudd. Ta en avtale med legen din eller en registrert diettist for råd om hvordan du endrer kostholdet ditt eller inneholder kosttilskudd.
