Å være omsorgsperson er et viktig ansvar, men det kan være slitsomt. Mange omsorgspersoner ignorerer sin egen psykiske og fysiske helse til fordel for å ta vare på andre mennesker. Dette kan føre til alvorlige problemer og forstyrre din evne til å utføre dine oppgaver. For å ta vare på deg selv, sørg for å fremme en sunn livsstil med riktig kosthold, mosjon og søvn, sammen med å finne måter å redusere stress. Hold deg trygg når du utfører oppgavene dine, og be om hjelp hvis du trenger det.
Trinn
Metode 1 av 5: Ta vare på deg selv
Trinn 1. Spis et sunt, balansert kosthold
Å holde seg frisk er ekstremt viktig når du tar vare på noen andre. Å spise sunn, næringsrik mat er en måte å gjøre dette på. Sørg for å ikke gi etter for å spise usunne måltider eller gå til junk food. Spis heller hele matvarer. Sørg også for å spise tre måltider hver dag. Ofte hopper folk som tar seg av andre på måltider.
Fokuser på å spise fullmat, som frukt, grønnsaker, magert kjøtt, bønner, fullkorn og fettfattig meieri. Begrens matvarer med tilsatt sukker og raffinerte karbohydrater, som kaker, godteri, bakverk, smultringer, sukkerholdige frokostblandinger og hvit pasta
Trinn 2. Få regelmessig mosjon
Regelmessig fysisk aktivitet er også viktig for å holde deg fysisk og følelsesmessig sunn. Regelmessig mosjon kan bidra til å redusere stressnivået og øke humøret. Prøv å få minst 30 minutters aktivitet fem ganger hver uke.
- Du trenger ikke å bruke timer på treningsstudioet for å få fordelene med trening. Prøv å gå en 30 minutters spasertur hver dag. Andre ting du kan gjøre inkluderer sykling, dans, vektløfting eller svømming.
- Yoga og tai chi er begge gode fysiske aktiviteter som også bidrar til å redusere stress.
Trinn 3. Få nok søvn
For å ta godt vare på deg selv bør du sørge for at du får nok søvn. Riktig hvile har både positive fysiske og følelsesmessige effekter. Du bør prioritere søvn, slik at du kan ta ordentlig vare på deg selv, selv om du må utsette noe til neste dag.
- Du trenger syv til ni timers kvalitetssøvn hver natt.
- Prøv å legge deg og våkne samtidig for å ta en god søvnrutine.
Trinn 4. Finn aktiviteter du liker
Bare fordi du tar vare på noen andre, betyr det ikke at du må slutte å gjøre ting for deg selv. Ta en pause for å slappe av og gjøre noe du liker. Det kan bare være i en halv time, men det kan være nok tid til at du føler deg uthvilt.
Disse aktivitetene kan være hva som helst. Det kan være å lese, strikke, hagearbeid, jobbe på bil, løpe, gå tur eller spille et spill med familie eller venner
Metode 2 av 5: Å håndtere stress
Trinn 1. Overvåk for tegn på stress
Omsorgspersoner kan lett bli overbelastet. Dette kan påvirke helsen din negativt og føre til at du eldes for tidlig. Å vite hvordan du kan se tegn på at du er overanstrengt og overbelastet, kan hjelpe deg med å holde tritt med ditt eget velvære. Se etter følgende symptomer:
- Søvnproblemer
- Smerter eller spenninger i rygg, skulder og nakke
- Hodepine
- Fordøyelsesproblemer
- Vektøkning eller tap
- Hårtap
- Utmattelse
- Uregelmessige hjerteslag, høyt blodtrykk eller brystsmerter
- Hudreaksjoner, som elveblest eller eksem
- Kjevesmerter
- Økning i forkjølelse, influensa eller andre plager
- Angst og depresjon
- Irritabilitet, humørsvingninger eller følelse av argumentasjon
- Følelsen av at du ikke har kontroll eller er isolert
Trinn 2. Lag en liste over ting som forårsaker stress
Hvis du finner ut at du er overveldet og nedslitt, kan du prøve å komme til kilden til det. Lag en liste der du lister opp ting som forårsaker stress, får deg til å føle deg overveldet eller plager deg.
- Se på listen din og se om det er problemer som kan løses enkelt. For eksempel kan du be din betydelige andre eller barna om å stille opp med husarbeid eller forberede middag.
- Hvis problemene ikke er enkle å fikse, velger du noen å begynne å jobbe med. Møt dem en om gangen.
Trinn 3. Finn måter å redusere stress
Å redusere stress er en av de beste måtene du kan ta vare på deg selv. Omsorgspersoner lider ofte av for mye stress eller manglende evne til å slappe av. Finn måter du kan slappe av på.
- Du kan prøve å lytte til beroligende musikk, gå en tur eller tilbringe tid med dine kjære.
- Dype pusteøvelser og meditasjon er også gode måter å lindre stress på. Yoga og tai chi kan også være fordelaktig.
Metode 3 av 5: Adressering av negative følelser
Trinn 1. Be om hjelp
Omsorgspersoner har en tendens til å isolere seg fra andre mennesker noen ganger, noe som kan gjøre det enda vanskelig å takle følelsene dine. Hvis du sliter, må du kontakte venner og familie for å få støtte. Du kan be om støtte på en måte som føles virkelig nyttig for deg.
- For eksempel kan du be om hjelp til ærende, bønner for din kjære, eller bare be om at noen skal lytte en stund.
- Hvis du trenger hjelp til å ta vare på din kjære, kan det være lurt å se på pusteromstjenester. Det er hjemmetjenester tilgjengelig som gir frivillige som kommer og tar vare på din kjære i noen timer eller til og med over natten. Eller du kan også se på hjemmetjenester utenfor hjemmet, for eksempel en voksen barnehage hvor du kan ta din kjære i noen timer eller for en dag. Du kan til og med få hjelp fra din kjære forsikring for å betale for disse tjenestene. Snakk med en sosialarbeider eller spør din kjære lege om pusteromstjenester som er tilgjengelige i ditt område.
Trinn 2. Bestem om du stopper din egen egenomsorg
Ofte føler mennesker som tar seg av andre at de ikke burde bry seg om seg selv. De kan føle skyldfølelse hvis de legger sitt eget velvære foran personen de bryr seg om. For å ta godt vare på noen andre må du ta vare på deg selv. Men dette kan ikke skje hvis du er i veien for dette. Hvis du innser at du føler disse tingene, kan du prøve å endre måten du tenker på egenomsorg.
- Bestem om du føler deg skyldig eller egoistisk når du setter dine behov først. Å føle skyld er vanlig blant omsorgspersoner. Hvis du merker at du har følt deg skyldig i å ha tatt deg tid, må du minne deg selv på at dette er en normal reaksjon, men at du fortjener å ha tid til å ta vare på deg selv.
- Finn ut om du er redd for å sette behovene dine først, eller om du er redd for å be om hjelp. Bestem deg for om du føler deg svak eller utilstrekkelig hvis du ber om hjelp eller har behov.
- Husk at det ikke er egoistisk å sette deg selv først. Det gjør deg ikke uverdig eller egoistisk. Å ta vare på deg selv sikrer at du kan ta vare på andre.
- Fortell deg selv: “Min helse er like viktig den personen jeg tar vare på. Jeg kan ikke være den beste omsorgspersonen hvis jeg ikke har den beste helsen.”
Trinn 3. Snakk i positive uttalelser
Noen ganger kan du bli kjørt ned og bare se negativt. Dette kan ta en toll på din fysiske og følelsesmessige tilstand. Hvis du befinner deg i denne situasjonen, kan du begynne å snakke positivt. Dette kan bidra til å endre humøret og oppfatningen av situasjonen.
- For eksempel, ikke si: "Jeg kan ikke gjøre noe riktig." Si i stedet: “Jeg er flink til å hjelpe Anne med å bytte bandasjer og følge kostholdet hennes. Jeg er en god ektefelle/forelder/venn.”
- Prøv å ikke snakke negativt om dine vaner. Si i stedet ting som: "Jeg gikk en 15 minutters spasertur i dag! Det er flott”eller“Jeg hadde flere porsjoner frukt og grønnsaker i dag enn i går.”
- Du kan også være positiv til ting du føler deg skyldig eller usikker på. For eksempel, "Jeg kan legge meg kl. 22.00 i kveld. Arbeidet jeg har igjen kan vente til i morgen, og alt kommer til å gå bra.
Trinn 4. Be om hjelp
Selv om du kanskje er den viktigste omsorgspersonen, betyr det ikke at du må gjøre alt. Familie eller venner til personen du tar vare på, kan hjelpe deg med oppgaver, som å lage mat, gjøre husarbeid eller handle. Du kan også be familien eller venner om å hjelpe deg med ting i livet ditt.
- Du kan spørre, "Det ville hjelpe mye hvis du kunne hjelpe med noen av oppgavene noen ganger hver uke" eller "Jeg klarer ikke å gjøre alt selv. Er det få oppgaver du kan gjøre for å hjelpe meg?”
- Til din familie og venner kan du si: “Jeg vet at jeg ikke klarer å gjøre det jeg pleide å gjøre fordi jeg tar vare på noen. Kan du hjelpe meg ved å gjøre noen oppgaver rundt huset? Det ville hjelpe meg veldig mye.”
Trinn 5. Snakk med noen du stoler på
Å snakke med de rundt deg om dine følelser kan hjelpe deg med å ta vare på deg selv og takle situasjonen din. Å tømme følelsene dine kan føre til mer stress og føre til at du blåser opp eller sier ting du ikke mener.
Finn noen du stoler på å stole på. Dette kan være en betydelig annen, familiemedlem, venn, kollega eller religiøs leder
Metode 4 av 5: Beskytt din sikkerhet
Trinn 1. Ordne ting for din sikkerhet
Noen ganger kan omsorg for noen i hjemmet være farlig. Personens hus kan være rotete eller ha møbler eller andre ting på stier du går gjennom huset. Diskuter endring av tingene i huset slik at du kan unngå skader.
- Sørg for å være respektfull. Selv om du er omsorgspersonen, er det ikke ditt hjem.
- Prøv å si: “Er det greit hvis jeg flytter denne avføringen ut av veien? Jeg kan plassere den nær deg i tilfelle du trenger det”eller“Kan jeg flytte noen ting rundt på gulvet? Jeg vet at du kanskje ikke liker å endre måten du har ordnet ting på, men hvis jeg flytter noen ting, kan vi begge gå lettere gjennom huset.”
Trinn 2. Sørg for å bruke beskyttende belegg for å være trygg
Når du tar vare på noen, må du gjøre ting som å bytte bandasjer eller andre plikter som kan sette deg i kontakt med forurensninger. Selv om personen du tar vare på kanskje ikke liker at du bruker hansker eller ansiktsmaske, bør du beskytte deg mot å bli syk eller komme i kontakt med kroppsvæsker.
Hvis personen ikke liker det, ikke gi opp og gå på kompromiss med helsen din. Fortell dem: "Jeg beklager at hanskene og masken plager deg. Å bruke dem får meg til å føle meg mer komfortabel, og det er tryggere for oss hvis jeg gjør det.”
Trinn 3. Gjør husarbeid på en trygg måte
En del av omsorgen for noen kan være å hjelpe deg rundt i huset. Dette kan føre til skade eller belastning på kroppen din hvis det ikke gjøres trygt. For å hjelpe deg med dette, tenk på måter å gjøre gjøremålene lettere for deg.
- Bruk langhåndterte verktøy for å støve, tørke eller tørke steder som er vanskelig å nå. Bruk disse for å begrense mengden bøyning du gjør. Hvis et verktøy med lang håndtering ikke hjelper, kan du prøve å bruke en trapp for å nå høye steder.
- Når du bøyer deg på gulvet, legg noe under knærne for å beskytte dem.
- Løft tyngre gjenstander med bena i stedet for ryggen. Hold den så nær kroppen din som mulig. Be om hjelp hvis noe er for tungt å flytte.
Metode 5 av 5: Søker profesjonell hjelp
Trinn 1. Snakk med legen din
Hvis du opplever fysiske eller følelsesmessige symptomer, bør du avtale time med legen din. Legen din kan vurdere symptomene dine og sørge for at de ikke fører til en underliggende tilstand.
Legen din kan også være i stand til å behandle noen av symptomene dine midlertidig
Trinn 2. Besøk en psykolog
Å være omsorgsperson for noen kan være veldig vanskelig. Hvis du oppdager at du trenger noen til å hjelpe deg med å håndtere følelsene dine eller for å takle ansvaret ditt, bør du vurdere å gå til en rådgiver eller terapeut.
- I terapi kan du diskutere de positive og negative aspektene ved å være omsorgsperson i et trygt miljø. Psykisk helsepersonell kan hjelpe deg med å finne løsninger på eventuelle problemer du har.
- Hvis du sliter med å sette deg selv først, kan terapeuten hjelpe deg med å finne måter å balansere ansvaret ditt til personen du bryr deg om og deg selv.
Trinn 3. Prøv en støttegruppe
Å delta i en støttegruppe for omsorgspersoner kan være veldig gunstig for deg. Mange mennesker som bryr seg om andre, føler seg isolerte eller at ingen forstår dem. Å bli med i en støttegruppe kan koble deg til andre mennesker som også er omsorgspersoner. De kan lytte til deg og forstå hva du går gjennom.
- Spør legen din eller personen du bryr deg om hvis det er støttegrupper i ditt område. Du kan også sjekke med det lokale sykehuset eller se på nettet etter grupper i ditt område.
- Du kan også finne en online støttegruppe. Du kan få kontakt med andre omsorgspersoner over hele verden og dele dine erfaringer.
- Mange støttegrupper kan være fokusert på tilstanden, for eksempel en gruppe for omsorgspersoner for kreftsyke, diabetes eller lignende.